Her forleden så jeg en god film med Gwyneth Paltrow på TVn, en film jeg har sett før og gjerne ser enda en gang.  Den italienske tittelen er "Amore a prima vista" (Kjærlighet ved første blikk). Gwyneth spiller en sterkt overvektig ung kvinne, sikkert over 150 kg. 

 I filmen møter hun "Don Jouan", som etter et møte med en "healer" er blitt leget for sin tilbøyelighet til å dømme folk etter utseendet.  Faktisk er han blitt tillagt evnen å se folk etter hvordan deres indre, deres personlighet, ser ut!  Det blir mange morsomme scener, når denne kvinnesjarmøren, som tidligere bare siklet etter slanke, fotomodellpene jenter, plutselig hiver seg rundt på dansegulvet med den ene "stygge" jenta etter den andre.  For ham ser de nydelige ut, -det er jo deres snille, pene, sjarmerende og gode personlighet HAN ser!

Han faller pladask for Gwyneth, som nesten ikke kan tro at det er sant, når han overøser henne med komplimenter, han ringer henne, ber henne med seg ut og vier henne all sin oppmerksomhet.  Men han blir forelsket i henne, -han elsker henne, for hennes humor, ro, godhet, klokskap, varme, hennes omsorg for barnehjemsbarn, hennes avlsappede omgang med mat og drikke,   -ja, for den fantastiske personen  hun faktisk er!

Det er sikkert mange av dere som har sett denne filmen, og selv om jeg lo godt da jeg så den, så har den jo i grunnen et viktig budskap, en god moral!  La oss ikke være så snare til å dømme folk etter utseendet!!

Jeg mistet nesten munn og mæle (og det skal noe til) da jeg sneiet innom en blogg i går kveld, hvor en blogger (jeg husker ikke lenger hvem, og samme kan det være!) i fullt alvor skrev at hadde han vært så stygg som XX,  ville han heller ha dødd…. Hvordan kan noen være så kaldblodige at de mener at folk som er mindre pene ikke har livets rett? Jeg er rystet!  Hvordan kan noen i det hele tatt være så freidige at de snakker negativt om personer de ikke kjenner, kun pga deres ytre?  Men det ligger vel i oss, -selv små barn  mobber iblant andre barn, fordi de er "så stygge".  Huff…..

Det er flere av de jeg omgås, både i Norge og her i Slovenia, som ikke direkte har utseendet med seg. Men hadde vi kunnet satt på oss magiske briller og sett deres personlighet, ville de i de fleste tilfellene ha vist seg å være slående skjønnheter! Ja, hadde det ikke vært kjekt å ha linser eller briller som viste hva slags person det egentlig er vi har med å gjøre, -ikke bare de ytre, men også de indre verdiene! 

Faktisk kunne det ha vært greit å se seg selv i speilet med slike briller iblant også. Tatt et oppgjør med seg selv og sagt: "Hvem er du, egentlig, -er du så god og renhåret som du kanskje tror og utgir deg for å være?" 

Hvem gidder vel i lengden å omgås folk som kanskje har et lekkert ytre med har en råtten og stinkende personlighet!?

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende