Hei, så hyggelig, -kan jeg få spasere ved din side? Jeg kikket forfjamset opp på en mørk, høy herremann med mørke solbriller og et stort smil…. Vel  kan jeg være en smule distre, men jeg vet da sånn omtrent hvem jeg kjenner, og denne karen hadde jeg ikke sett før.  Jeg var på vei mot kommunehuset med noen papirer jeg skulle levere for fimaet, og som vanlig gikk jeg med raske, bestemte skritt. "så fort og lett du går", sa mannen. "Jeg må bare si det til deg; -du utstråler en sånn fantastisk positiv energi, fra topp til tå" sa han og smilte stort.

Merkelig, tenkte jeg, som i grunnen gikk der og kikket litt på neglene mine som gikk ad dundas da jeg var på tomta og plukket stein med gubben og ungene på søndag.  Dessuten vasket jeg bilen min mandag kveld og det var døden for dem, -jeg har det med å glemme å bruke hansker…

"Skal vedde på at du er skorpion", sa herremannen! Og det måtte jeg jo bare bekrefte… "Da er du sterk", påsto han, "sterk og bestemt, -og helt sikkert god i senga!"  Nåja, akkurat det siste måtte han nå spørre mannen min om da, sa jeg, men jeg slo fast at skorpioner vel er kjente for å kunne være temmelig giftige….!?

Kjekkasen smilte stort og gav meg mange positive komplimenter, etter dette litt vågede, før vaare veier skiltes for evig og alltid ved kommunehuset. Og jeg skal innrømme at det han hadde sagt  gjorde godt! Positiv utstråling, da gitt!  Det var kanskje en ny vri av de mer velkjente "har jeg sett deg før, eller, du virker så kjent?", men jeg ble i godt humør lell jeg!  Det skal egentlig ikke så mye til foer selvtilliten stiger noen hakk.

 

"Huff da, har du møtt en psykopat!?" sa min venninne, da jeg nevnte fyren for henne… Hmmm, må det en psykopat til for å gi meg komplimenter, da..?  Neeeeei, psykopat var han nok ikke, men språket røpte at han var fra et av de andre x-Jugoslaviske landene, og det forklarer kanskje noe. Slovenerne er litt mer tilbakeholdne, da, tross alt!

Forleden plystret en gjeng guttunger etter meg da jeg var ute og gikk med hunden.  De skulle bare ha visst at jeg kunne ha vært mora deres, hva alderen angår, tenkte jeg…! Jeg smilte for meg selv der jeg vandret, rettet meg opp i ryggen og nynnet litt for meg selv.  Helt til jeg husket at det kanskje var hunden de plystret etter…..!?   Ja ja, hunden er jo fin hun, da, så…. Dessuten VET jeg jo ikke hvem plystrelyden var myntet på, så jeg kan jo fortsatt innbille meg at det var meg….!

Ønsker dere en kjempefin dag alle sammen! Bruk den til noe positivt, som til å smile hyggelig til alle du møter, feks! Flørt litt, lek med ungene, ta deg en tur ut i naturen, skriv et brev, lim bilder i albumet, plant noen fine blomster i hagen, lær deg en ny sang, lån deg noen gode bøker på biblioteket, tegn noe rart, ta en tur i badstua, sykle deg en tur, bak noe du aldri har bakt før, ring til besteforeldrene dine og fortell dem at du er glad i dem, gi din kjære en god omfavnelse og fortell ham/henne hvor mye han betyr for deg………..

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende