Har du tatt med deg solbrillene?  Tannreguleringsplaten?  MP3 og Nintendo?  Husk å gå på do!!  Noen som trenger reisesyketablett? Det blir 45 mils kjøring på motorvei, -ikke så mange svinger denne gangen. Keeper`n trenger ikke mens snuppene tar hver sin, -for sikkerhets skyld.   Inn i bilen med koffertene, -et svine-øre som trøst til Goldy som må bli igjen hjemme hos svigers og så lempes noen kjekspakker og saftflasker inn til slutt. Og kursen settes mot Toscana i Italia!

A mot Toscana

God musikk på radioen, godt humør og en bit sjokolade og etter 20 minutter er vi allerede over grensa som ligger mellom Slovenia og Italia.  Ingen passkontroll og eviglange køer lenger nå som begge landene er i EU.   “Er vi fremme snart nå, mamma?”  Det er mini-snuppa som spør for første gang, -og ennå er det 4,5 time til vi er framme! :)

Opplegget er altså som følger; Foreldrene mine la på tirsdag ut på en busstur gjennom Europa sammen med andre pensjonister fra heimbygda vår, med Lucca i Toscano som reisemål.  De skulle ankomme Lucca på fredag, og det skulle vi også, -5-6 timer etter dem! -Noe foreldene mine ikke hadde en fjerneste anelse om!  Vi gleder oss villt og kommer med det ene forslaget etter det andre på hvordan vi skal gjøre oss til kjenne når vi møtte på dem.  Vi vet jo ikke engang om de er i hotellet, eller om de kanskje er ute på en kveldstur….

Vi kjører gjennom vakre landskaper og minst 20 tunneller, -spesielt strekningen mellom Bologna og Firenze er tunnell-fylt, og så nærmer vi oss endelig Lucca!  Gjett om et helt inntog av sommerfugler tar plass i magen min når vi parkerer vår ganske nye Ford Galaxy foran hotellet. Vi sitter der og fniser hysterisk bak sotete ruter og vet at foreldrene mine i alle fall ikke vil kjenne igjen bilen om de skulle befinne seg i nærheten.  For hvordan skulle vi overraske dem? Banke på hotell-døra og si “room-service”?  Kanskje en av oss bare skulle sitte der og late som vi ikke kjente dem når de snakket til oss? “Non capisco… Parli italiano??”  Hahaha!  Jeg sender en sms og spør liksom litt “hensleng” etter litt tomprat; “hva holder DERE på med da…?”, men får ikke noe svar i løpet av de første par minuttene.

Vi “sniker” oss  til slutt inn hotelldøren og jeg må snu hodet bort opptil flere ganger ettersom jeg stadig vekk ser gamle kjente fra heimbygda mi! Dette er jo en busstur den lokale banken organiserer for sine eldre kunder, så det er klart det er mange kjente blant dem.  Jeg skjuler meg bak en søyle i resepsjonen mens mannen min sjekker oss inn og ungene og jeg fniser og ler mens jeg gjemmer ansiktet hver gang jeg ser noen som kan finne på å kjenne meg igjen og røpe hele opplegget for oss. Og så hvisker keeper`n vår; “Der er bestefar!! Oy, og bestemor!!”  Og da klarer vi selvsagt ikke å sitte der og gjemme oss lenger!

Jeg svipper opp på siden av dem og klapper mamma på skulderen “Neimen, er det kjentfolk her også da??”

Ansiktsuttrykket deres er ubetalelig! De ser ut som to levende spørsmålstegn og blir først stående bare og gape et par sekunder, før de får summet seg og vi kan omfavne hverandre under latter og glade utrop!  Pappa utbryter “Nei, nu gir eg meg over!” (på nordlandsk) sånn som jeg hadde gjettet, og mamma sier “Neimen, i alle dager….!!!” (på trøndersk) som jeg OGSÅ hadde tippet.     Andre av deres venner kommer strømmende for å hilse på, og jeg treffer både barnepiken min fra for mer enn 35 år tilbake, tysklærerinna mi, engelsklæreren, foreldrene til flere av mine beste venninner, bankfolk, butikkfolk og andre kjente!  Flere kommenterer at de får gåsehud av alt dette, hva nå det skal bety! Men jeg tar det som et tegn på glede på våre vegne! :D

Men artigst av alt er det selvsagt å kunne omfavne mamma og pappa igjen! Det er jo dem vi har kommet hit for å møte!  Vi har ikke sjansen til å møte hverandre så ofte, ettersom jeg bor 3000 km. hjemmefra,  -det kan gå både ett og to år mellom hver gang vi treffes. Så dette er ren bonus!

Det blir kosestund på hotellrommene våre den første kvelden, -prat, kos, litt sjokolade, masse latter, fotografering og så kan storpia vise fram Lap-Topen hun kjøpte seg for pengene hun fikk fra mine foreldre til konfirmasjonen i sommer! Hotellrommet er fantastisk flott det også, spesielt for oss som ellers aldri bor på hotell når vi er på ferier, så her ligger det an til å bli en minnerik og uforglemmelig helg! :)

Noe det selvsagt også ble!!  Det kommer flere blogger etterhvert med referat fra helgas opplevelser, med bilder i fleng!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende