Sommeren er på hell og det har snart gått et år siden sist jeg skrev et innlegg på VGB.  Mange nye bloggere har dukket opp siden den gang  da jeg var blant de aller mest aktive her inne og mange av mine gode, gamle bloggvenner er blitt borte underveis….  Men nå er jeg her igjen! Kanskje bare på en lynvisitt, -kanskje for lengre tid…?

 I sommer var jeg i heimbygda mi for første gang på tre år, og det er ganske nøyaktig 22 år siden jeg flyttet hjemmefra.  Men da vi sto på trøndersk  jord, var jeg straks HJEMME igjen!  Familie og nære venner tok imot oss med åpne armer og varme klemmer og hjalp oss inn med kofferter og vesker.  Når jeg gikk på turer og var i butikken, så  jeg mange kjente og også nye, ukjente fjes, det hadde vokst opp nye hus, ei ny bru, nytt hotell, butikken var nymalt, “Samlaget” har vært borte noen år og Bowlingen trekker bygdas ungdom til seg, -jo moderniseringen setter sitt preg på bygda vår for hver gang  jeg er hjemme….

Men samtidig, -selv om gymnaset er nytt og barneskolen er borte, så står ungdomsskolen fortsatt der. Selv om gamle butikker har stengt og nye har vokst opp, så er det da enkelte som holder koken fortsatt, -som i 1988 og før den tid…!  Og selv om folk som var på min alder da jeg flyttet hjemmefra er blitt 22 år eldre og kanskje tom. har gått av med pensjon, så er de fortsatt foreldene til mine venner og venninner, naboer jeg møtte daglig og tråkket ned dørstokkene hos i sin tid…

Jo, det er godt å komme heim. God å kvile øynene på min barndoms utsikt mot fjorden og bygda. Godt å kjenne lukten av mammas helkornbrød og nyte ei skive med brunost og hjemmelaget jordbærsyltetøy. Godt å ligge i senga og høre på de hjemmekoselige lydene.  Herlig å rusle i hagen og spise knallsure rips og  se barna leke gjemsel og spille badminton der VI brukte å gjøre det. Artig å høre at nyhetene på radioen har samme kjenning som for 22 år siden….  Koselig å høre at trappen opp til mormors loft knirker på det samme trinnet som dengang da…

Ting endrer seg, men mye består som før.

Og nå er jeg “heimom” bloggen en tur. Vil jeg føle meg hjemme igjen? Husker folka her hvem jeg er?  Vil jeg bare stikke innom en snartur og så ta første “fly” tilbake igjen…?  Har endringene vært for store? Har alle “naboene” flyttet og er det kun ukjente fjes å se her nå…?  Tiden vil vise!

Det skal bli koselig å treffe dere igjen, folkens, -eller møte dere for første gang! :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende